Emma og gaupen
Emma sto ansikt til ansikt med gaupen, holdt pusten og var lammet av frykt for den minste bevegelsen. Hun undret seg over hvordan hun kunne unnslippe dette ville dyret. Men til hennes store overraskelse begynte gaupen å mjaue mykt, som om den ba om hjelp.
Naturen hadde lært henne å flykte fra fare, men instinktet hennes fortalte at denne gaupen ikke ønsket å skade henne. Emma visste at en feil beslutning kunne få tragiske konsekvenser. Likevel kunne hun ikke ignorere dyrets stille bønn. Hjertet hennes hamret i brystet for hvert skritt hun tok mot det.